Category Archive

galfisk er tom for glad, hans skip er lastet med hat. Og festlige hatter.

Folk. Jeg liker ikke Folket. For Folk flest stemmer FRP. Folk er en gjeng idioter som skriker i kortsiktighetens navn. Folk, Folket, er reaksjonære, lavpannede tullebukker som spiser ferdig-pizza og har 2.1 barn.

Men, hvor finner man bunnslammet i sivilisasjonen, de virkelige degenererte apekattene som ikke roper ‘REVOLUSJON!’, men ‘EVOLUSJON!’ (takk til Bill Hicks.) Jo, i kantiner. På butikken. På TV. I skogen. På veien.

Men som regel i kantiner.

I dag var jeg vitne til en skuddveksling mellom Johannes, Jødenes Konge og Hertugen av Apartheid og den lettere homofile truckinstruktøren. Jeg skal ikke gjenta hva som ble sagt, for i løpet av noen minutter forsvant enhver tiltro til Folk jeg noensinne har hatt, og jeg vil ikke ødelegge overraskelsen for dere. Man glir inn i en apatisk tilstand, krydret med litt oppgitthet og tanker som involverer kniv og ansikter.

Polakker, polakker, polakker. Det er også et hett samtaleemne blant Folk. De jobber for mye sier Folket, de stiller Folk i et dårlig lys. Og det er åpenbart ikke Folk tjent med. Derfor burde disse hardtarbeidende øst-europeerne dra hjem igjen. Sånn ca. Det mener iallefall Folk.

Folk liker heller ikke mullah Krekar, forstå det den som kan. Jeg liker mullah Krekar, men jeg hater hans advokat med det festlig formede hodet, Brynjar Mehling. Jeg stoler på en mann med skjegg, og iallefall når det er såpass fremtredene som mullahens. Menn med skjegg har sett ting, opplevd ting som Folk ikke har opplevd. For Folk pleier å barbere seg hver morgen før de går på jobb.

Mesteparten av Folket vil hjelpe Burma, Palestina, og andre som blir nådeløst undertrykket og mishandlet, men som vanlig er det langt fra ord til handling.

HVOR ER DU MIN GUD, HVORFOR HAR DU FORLATT MEG?
(oooh, added for dramatic effect, jeg er ikke videre religiøs av meg)

I en bedrift, der ute på vestlandet et sted, trekker det fælt på lagergulvet.

Løgner, intriger og paller. K|A|O|S som Ivar liker å kalle det, har vært ute med øksa igjen. I perioden jeg har jobbet der har de ansatt minst 10 nye plukkere, og sparket like mange, om ikke flere. Mange av de som jobber der er lut lei og vil ut, mange av dem skal ut i månedskiftet Mai-Juni. De gleder seg som barn på lille julaften.

Jeg gledet meg til å slutte der. Jeg skulle gå inn til dem, hamre neven i bordet og si ‘JEG SLUTTER!’ Men selv den gleden har de revet bort, I WANT THAT BACK! Jeg så fram til å se dem bryte sammen i gråt, selveste galfisk skulle slutte, tilogmed FØR prøvetiden var over. Men neida. På grunn av sykefravær (dokumentert sådan, sykemelding etc.), lave PSL-tall (som viser seg å være på gjennomsnittet) og ‘feile holdninger’ (konfrontere dem med løgner de kom med under intervjuet/ansettelsen) var det:

‘Takk, adjø.’

De gamle plukkerne sier at når de av og til kjenner et kaldt gufs i H-reolen, da er det en plukker som har gått forbi, ut i evigheten, bedre kjent som en ’skikkelig jobb’.

*vinke til*

Kan fange nr 117085 komme til J-gangen, plass 34 B7?

Jeg husker en tid, en bekymringsløs epoke, uten ‘husleie’ og ’strømregning’. En tid hvor alt var lov, iskrem var billig og bussen likeså. Jeg liker å kalle denne gode tiden for ‘f.arb.’, jeg elsket den. Jeg elsker den fortsatt. Men nå er det en skygge over landet, vi er nå i år 3 e.arb., nærmer oss 4. Fuglesangen har stilnet og det regner hver dag. Verden blir kontrollert av avdelingsledere ledet av djevelen selv.

Samlebåndsarbeid gjør meg lettere deprimert. Nå skal jeg ikke påberope meg et enormt intellekt, men jeg blir gal av å repetere den samme tingen dag ut og dag inn. Jeg trenger noe mer, om det så bare er en jobb i NextGenTel eller Platekompaniet. Jeg blir nok lei dem også, men der er det visse fordeler, som sosial omgang og ryggvennlig arbeid. Jeg fant i dag ut at min nåværende arbeidsgiver er 100% firkantet, noe som betyr noen små hvite løgner ble servert meg når jeg bli intervjuet. Og det irriterer meg. Nok til å si opp? Ja, kanskje. Om ikke jeg hadde hatt leilighet og samboer, hadde jeg hoppet av fortere enn en dritetrengt fallskjermhopper i et fly uten toalett.

‘Du har i det minste en jobb!’ skriker de arbeidsløse. Dere kan få den. Slå dere løs, om 2 måneder dingler dere i R-gangen oppetter Libero Maxi bleiene i enden av et improvisert rep laget av plastrullen man bruker til å sikre varene på pallen.

Jeg er lei.

Alle vet hva som er best for galfisk, utenom galfisk, skal vi tro ferske undersøkelser fra hans nærmiljø.

Jeg vurderer jobbskifte, etter at jeg nettopp skiftet jobb, fra Toro til Asko. Noe som tydeligvis er et grusomt tabu. Trives jeg i den nye jobben som jeg vil skifte fra? Ja, noenlunde. Men arbeidsoppgavene er VELDIG ensformige, og uten noen som helst endring i sikte, ser jeg meg om etter nye steinbrudd å svinge hakken i. Og med min imponerende CV har jeg selvsagt fått en del firma på kroken, skal på intervju allerede i morgen. VEDERSTYGGELIG! roper alle galfisks eiere.

Er Asko bedre enn Toro? Definitivt, ja. Tiden går fortere, ingen late idioter rundt meg og jeg slipper alskens mystiske støv i nese, lunger, ører, og andre steder. Men variasjon er det ikke på Asko. Hent disse varene, putt dem på denne pallen, lever dem der, gjenta. Slikt liker jeg ikke, jeg er ikke laget for slikt. Da jobber jeg heller i en 7/11 i sentrum og lar uteliggerne urinere på skoene mine hver onsdag og fredag.

Dette er åpenbart uforståelig for menneskene rundt meg, det at jeg forsøker å finne meg til rette, når alle egentlig vil ha meg i samme jobb, 07 til 15 og død innvendig. Jammen du ville jo skifte fra Toro, og snakket så varmt om Asko. SÅKLART, når man har vært i konsentrasjonsleir blir man sjeleglad når man får muligheten til å komme til en vanlig fangeleir.

Så, jeg er uendelig frustrert når absolutt ingen, utenom SuperKim og MegaJostein [Asko-kollega] OG JANNE DA^^ *koze* forstår det. Min far sier det er best å klore seg fast i et så stort firma som Norgesgruppen, eierne av Asko, og bli der til ryggen min streiker i en alder av 34. Sorry Mac, jeg gjør som jeg vil, jeg er min egen keiser.

SÅ, med mindre dere har kvittering, eier jeg meg selv.

LANDSMENN!

Jeg skal ikke barbere meg før jeg er ferdig å jobbe på Asko. Klipping av håret vurderes fortløpende. Satser på nisseskjegg i sommer! Blir… EPISK.

I GOTZ EM BOTH RIGHT FIT, AIIIIGHT!

Adjust, Adapt, Improve.

Galfisk.

Hva skjer hvis galfisk har lite å gjøre, er på jobb, og har tilfeldigvis anskaffet seg en sprittusj?

Det var en gang en liten elektriker som skulle komme på mandag for å leke med noe elektrisk på jobben.

Han kom på onsdag. ANTI-KLIMAKS!

SKRU AV RADIOEN, var hans første ord når han entret blanderiet med dødsforrakt og en helvetes sur mine. Så pirket han litt i dingsen han skulle fikse, bare for å så forsvinne ned igjen. Går dere inn til folk og sier SLÅ AV TVEN? Ikke svar, retorisk spørsmål *klappe på hodet*. En time senere kom han tilbake, enda surere enn før. NOEN har tydeligvis ikke fått ha stumpen sin i fred om natten. HVEM ER DET SOM ER SJEF HER!? HVORFOR FUNGERER IKKE HEISEN SKIKKELIG!? HVOR ER KNAPPENE!? Jeg valgte å bare stirre på ham til han ble borte, noe som var overraskende effektivt.

Hva er poenget med å være SÅ JÆVLA SUR? Jeg er gretten og jævlig hele tiden, men det er det bare jeg som vet, jeg later i det minste som at jeg ikke irriterer meg over mine lettere tilbakestående medansatte. BEKLAGER at du må opp så tidlig mr. Elektriker, var ikke meningen at du skulle gjøre deg fortjent til lønnen din. Gå hjem og slå kona di, jævla dritt.

Er noe eget med folk som er skallet og har ‘a head shaped like a novelty condom’, takk Red Dwarf.

Det er varmt. Jeg går omkring med en spade i hånden, spar opp alskens ondskap og kaster det i en blå container. Jeg har solgt sjela mi, for 140 kr timen.

Overalt rundt meg virrer hvileløse mennesker med tomme blikk. Lyden av metall klinger i det fjerne mellom duringen til alle maskinene rundt meg. Øyne plassert i forvridde ansikter stirrer på meg i noen sekunder. Langt borte er det sol og blå himmel, langt, langt borte. Mange lukter. Fisk. Reker. Kjøtt. Svidd kjøtt. Maskinene rundt meg knuser alt til pulver. Skapningene som holder til her begynner å bli oppmerksom på meg. De blir sure, knurrer og glefser. Tunge metallskapninger suser rundt meg med tenna klare. Det piper og skriker! Blinkende lys på veggen, vasker overalt. Djevelen selv går blant sine undersåtter, best å flykte…

…så går jeg inn igjen i blanderiet og takker Gud for at jeg ikke er ansatt i pakkeriet.

Med vennlig hilsen,

Galfisk

HAHAHAAAAAAHAHAAAAHAHAAHAAAAAAAA, den trengte jeg.

1 stk. nytt datasystem blandes med 370 gamle ansatte som ikke kan engelsk i en gryte. Kok opp, og la småkoke i tyve minutter. Rør om, og server…

…and CHAOS ensued.

FESTUNG TORO.

Mandag, klokka 07:00, skal jeg selge sjelen min for 136 kr timen i en måned. Illevarslende nok ’til å begynne med’, angående måneden that is. Vi får se hvordan det går.

Så hvis tomatsuppen din smaker ekstra salt og litt som vaffler, YOU’LL KNOW WHY.

Idle hands are THE DEVILS TOOLS! Fritt etter hukommelsen. Jeg er blitt et reformert A-menneske som spiser frokost i 08-tiden, pusser tenna, og IKKE legger meg igjen i det Helene går på jobb.

Sæd. Smak på det ordet. Sææææææd. Uansett, sæddonasjoner er ikke anonyme lenger, så pass på hvis du ejakulerer nært et sykehus. Og, jeg VET det har vært sånn en stund. Det som nå er i vinden, er eggdonasjon. Som er ulovlig i Norge, uten at staten kan forsvare sitt standpunkt stort bedre enn geistlige verden over. Og nå som Helene jobber i barnehage, blir vi vel ikke verpesyk med det første.

Har søkt meg skeiv på jobber, kanskje jeg ender opp som klovn på Toys’r'Us eller Leger Uten Grenser verver som plager livet av deg gatelangs, men penger er penger. Ofte er problemet dog ‘Erfaring ønskes’, en ond sirkel som spiser allmennfagutdannede som kjeks. MED sjokolade.

Når har jeg snart hele TRE sesonger med That 70’s Show, mmm me like! Billig fra over dammen (den lille dammen), rundt 130,- pr. Rundt 1500 minutter med KOS!

Ellers, er det bare en ting å si… TESTIKLER!

-galfisk UT