Hele eventyret begynte på tirsdag, da jeg uforvarende ble satt til å passe på ting sammen med Janne og Fridtjof. ‘Vakt under opprigg’ kaller de det hele. Jeg velger å kalle det ’sitting og spising’. Været var fortreffelig, maten gratis, og de obligatoriske vaktsolbrillene var på nesa (pilotbriller, mafakka). Denne dagen hadde forøvrig en av sponsorene, IKEA, en lanseringsfest for katalogen sin. Og de rotet noe hinsides med absolutt alt. HORER. Mhm.
Onsdag sparkes det hele igang med Bare Egil Band med Ikke Bare Bare Egil Band Band på Engascenen (for min del iallefall). Pent antrukket i sykkeltrikot, hansker og sykkelhjelm, får vi høre blant annet en cover av Amy Winehouse’s (som kansellerte) ‘Rehab’. Så går bandet av scena, og det blir klassikere med Bare Egil, Arne, Speider’n, Sko osv.
Etter denne bar det innom Sjøsiden for å myse raskt på Japanske Boredoms, en glad, i overkant entusiastisk gjeng med mange slagverk. Veldig asiatisk, om man kan si noe slikt om noe som helst.
AND THEN! Bydde Vika opp til dans med rocketøsen Ida Marie. Jeg kjente at jeg ikke ble noe mer fan etter denne konserten enn det jeg var før. Helt grei, ordinær rock med en skrålende kvinne. Ti poeng for innsats.
Så, trygt tilbake ved Engascenen, så vi amerikanske Woven Hand, som jeg før konserten ikke hadde noe forhold til. Men, jeg likte det jeg så og hørte, så litt fan ble jeg etterhvert. De hadde også det som gjør alle band store, nemlig trekkspill. Anbefales.
SÅ, sukkerklumpene fra Brasil, Bonde Do Role på Vikascenen, haha, de må elskes og oppleves, i vilkårlig rekkefølge. ACE!
Så, headlinernissen Trent Reznor og hans band of merry men, Nine Inch Nails på Enga. PENT show. Men veldig konstruert, regissert, kall det hva du vil. Men, bra regissert var det. Jeg likte showet, men ikke konserten. YOU SEE? Noe slikt. Nå er jeg ingen grisefan av industribråk heller da. Tihi! Finfin avslutning på første dagen.
Torsdag begynte det mykt med Oslobandet Shit City på Sjøsiden. Country-rock? Mjaaaaa, itte helt min stil GITT! For kjedelig igrunn, lite sparking og skriking.
GOGOL BORDELLO LADIES AND GENTLEGYPSIES! På Engascenen såklart, intet mindre. Staselig antrukket som alltid, mmmm. Sigøynerpunk på sitt beste, og med en bart som tilogmed Tom Selleck sikler etter, DA kan ikke ting gå galt. Fanboy som jeg er, handlet jeg meg en band t-skjorte og sang med på sangene. Ingenting er som gebrokken engelsk på en varm sommerdag i Oslo.
Enga hadde mer å diske opp med, nemlig de slitne rockerne Eagles of Death Metal fra California. Vokalist Jesse Hughes var hes og jævlig, litt full og hadde på seg for trange bukser. Akkurat slik en rockekonsert skal være. Flørtet med alle kvinner han kom over, og forsøkte etterpå å smiske seg inn i alle menns hjerter. Noe som igrunn fungerte. 10 poeng for stil!
Så ble det søl og knuste tallerkener på Enga. Tool. NEI NEI NEI NEI. Jeg likte dem absolutt ikke.
Så gikk vi i åtte timer minst, til Blå. For å så gå hjem igjen uten å handle en øl. Men, jeg fikk se at folk har en usedvanlig takhøyde. Bokstavelig talt, 3.20 kanskje?
Plutselig var fredag over meg som en våt sokk. Tidlig opp og være HARD MANN aka lat, tiltaksløs vakt. Jeg fikk plukke på folk, rote gjennom veskene deres og ta fra dem paraplyer og flasker. Litt regnvær tittet innom, men forsvant fort.
MEN, vakt eller ei, noen konserter fikk jeg med meg. Som Architecture In Helsinki som underlig nok er fra Australia, på Engascenen. Gøy elektronika-pop og koselig sceneshow sjarmerte meg i senk, så jeg duppet nesten av på gresset. Men ikke misforstå, jeg likte dem.
Deretter mer vakt, SÅ, kaninen i jakken (jeg føler rosinen i pølsa er for oppbrukt), nemlig siste Amulet-konserten noensinne. MMMM, evig fanboy. Avsluttet med Naked Eye, da ble det klissete i buksa. ME LOVES! *kosepåTorgny*
Etter 12-14 timer på jobb og lite søvn natta før, blir man lettere ruset på livet. Som resulterte i evige latterkick av absolutt alt. Og denne kvelden var virkelig den rette kvelden for å være overtrøtt. En full bergenseruteliggermannting på bussterminalen som sang sjømannssanger og satt seg med meg og Fridtjof, for å fortelle oss av han var glad vi ikke hadde drept ham enda. Vi snakket om blod og konebankere. Singlet altså. SÅ, for å gjøre dagen komplett, hadde den lille rare innvandrersjåføren bestemt seg for å holde stand-up show på bussen over høyttaler anlegget. Jeg og Fridtjof lo så hardt at verden gikk tom for oksygen. Haha, Jesus.
THEN CAME SATURDAY. Siste festivaldag. Mmmm. Tid for bar, men tragisk nok på feil side av den. Mener å huske vi var oppe i 6000 liter øl den dagen. Jesus Kristus.
Jeg fikk lurt meg unna til å se Skambankt, yay! Mye gøyere konsert enn den som var på Hulen for en tid tilbake, mest fordi jeg var edru denne gangen og fikk med meg ting. ME LIKES! Fanboy igjen, t-skjorte og greier.
Så ble det en hel del Sjøsidenkonserter, siden jeg jobbet i baren der. Rockettothesky, Lady Sovereign og Primal Scream. Alle helt ok, ingen grisefan av noen av dem. Ble litt forelsket i DJ’en til Lady Sovereign, han kunne sine saker.
SÅ, mine kvinner og menn, var det Rockefeller. Frivilligfest baby! Gratis øl og champagne. Men, jeg var trøtt og endte opp i Bråkmakergata (en gate som går på tvers av Karl Johan sånn ca.) JÆVLA TURRIST ASS, INGEN RESSPEKT! OG INGEN SARKASTISKE BLIKK FRA DEG!
Haha, for en klovn.
NÅ ERE BRÅK KAM’RAT!
Siste kommentarer