Dagens ungdom aner ikke bak frem på seg selv og hører på Peaches store epos, Rosa Helikopter. Heldigvis er jeg her for å rettlede dem.
Først ut er såklart Led Zeppelin med sin stemningsrapport fra 70-tallet, Dazed and Confused:
Alle og enhver burde ha vært borti den. Mystisk cannabisbass som graver seg inn i øregangen med klagende vokal og gitar som smyger seg over hasjskyen. Annet man burde høre på hvis man falt for Zeppelin, er den selvskrevne Stairway to Heaven, vikingeventyret Immigrant Song og ikke minst reggaeinspirerte D’yer Maker.
Hvis Led Zeppelin ikke er din kopp te, prøv heller en Rolling Stones kopp med svartmalt kaffe, nemlig Paint It Black:
Enhver GuitarHero 3 entusiast har vært borti denne mørke røveren om mannen som vil male alt svart. Selvsagt har Stones flere gode verker, som Long, Long While, Stupid Girl og Angie. Og mye annet, kontakt din lokale 40-50 åring for referanse.
The Who? Hvem? Harr harr. Baba O’Reilly:
Veldig Pink Floydisj må man si. KLÆZZIK! Annet av The Who er blant annet ungdomsopprørets My Generation, gøyale Happy Jack, jeg-er-blond-og-blåøyd-og-har-det-ikke-greit-sangen Behind Blue Eyes og ikke minst den artig titulerte Who Are You?.
En siste klassiker er Aerosmith’s nydelige Dream On, som forøvrig Eminem har voldtatt i en sang jeg har fortrengt tittelen på. Lytt!
Nam! Annet røveri av disse røverne er for eksempel Armageddonsøtsuppen I Don’t Wanna Miss a Thing, samt annet, jeg har ingen 40-50 åring i nærheten akkurat nå.
Så, kos dere and consider yourself BAMBOOZLED!
Ho ho ho, eg spiser kamferdrops og godter meg over tittelen din!
Nå har det vel blitt utgitt god musikk ETTER 1973 også…
BOB!
Tiller: Definitivt IKKE