En god filosofi. Men etter min mening er Kierkegaard sine skriblerier absolutt verdt å ta med seg i banjeren også.

Det stemmer nok at det rablet litt for Kierkegaard på slutten av livet hans ja, men om det er religionens skyld skal jeg ikke si noe om. Nietzsche gikk det jo helt i ball for, stakkar, og han var ikke spesielt religiøs.

Forskjellen på frykt og eksistensiell angst kan være forskjellen på å frykte døden i en konkret livstruende situasjon (frykt) og å frykte døden selv om du ikke er i umiddelbar livsfare (angst). Men nok om det.

Du kan ikke seile deg fra de store filosofene, brandulph. Uansett hvor mange sjømil du har tilbakelagt. Boken jeg anbefalte er forøvrig en bok OM blant annet Kierkegaard, ikke av, og den er god. Angsten det er snakk om er ikke angsten for at skipet skal gå under (det er frykt, ikke angst i Kierkegaard sin betydning), det dreier seg om eksistensiell angst.

Yarr, matey.

OLE remjer først ut (til Ørjan):
————————-
-“Du fremstår som en uoriginal, uintelligent, ureflektert drittsekk. Intelligente drittsekker kan jeg takle - de har ofte noe å bidra
med. Men du er bare latterlig.”. (I tillegg betegner han Ørjan som “KUKHODE” (:O)
——————————-

OLE beklager deretter (til Ørjan):
——————————-
-”Det var faktisk tilfeldig (:O) at jeg kalte Ørjan et “kukhode” (;O) (som det heter på godt bergensk)…. Beklager alle ukvemsordene, dårlig dag :-)… Du er helt sikkert en grepa kar… Ellers sa Avil det hele på en veldig fin måte… Og det er egentlig det samme jeg sa til Sindre tidligere… etc.”
——————————-

“Kukhode”, var for fean ingen sleiv, Ole. Ingen av de ord, som du remjet ut, var annet enn ditt språk og din mening, der og da.

Hva du imidlertid avdekker, med din “beklager”, er mangel på ryggrad.
Du er fean ikke mann til å stå for dine egne ord, men framstår derimot som ei sleip lita rotte, med et ynkelig rævslikkende, katolsk avlatsforsøk.
I min maritime verden, gjør slik adferd deg til en ekkel liten verbal slimål. (:O) (Punktum om det fra min side!)

Og ja!… ad Kierkegaards: “Angst i eksistensfilosofisk belysning”.

Etter å ha seilt ørten tusen sjømil singlehanded, blir vel Kierkegaards filosofiske betraktninger; noe som nærmer seg rølp fra kystseilere og deres “minst ti meter høye bølger”. Jeg holder meg til “The Chinese Classics” (James Legge), med primær interesse for Confucius og Mencius.

Forøvrig, min farfar, som var skipper i seilskutenes tidsalder, sa ofte til meg, -”Angst er noe du opplever når du har gitt deg ut på noe du ikke behersker. Seiler du inn i en storm, og slipper roret, folder hendene og ber til en gud; da går det til helvete med lasten, skuta, mannskapet og deg selv!… du må vite hva du gjør før du lar fortøyningen gå og heiser seil, gutt!” (Legg merge til rekkefølgen: “last-skute-mannskap-deg selv” )

Men bevares… jeg har truffet karer med med SEILBÅT, som aldri har forlatt havn, medmindre det var havblikk… og selv med flatt vanne, gikk de ikke ut, av angst for at det kunne blåse opp!

Imidlertid, Ole, mennesket er hjernevasket langt, langt forbi det. 1984.
(Men punktum fra meg… også om det… det fører intet sted hen capullo! (:O) )

Uanvei, bloggen din er blitt gøy.

*tisse på*