galfisk er tom for glad, hans skip er lastet med hat. Og festlige hatter.

Folk. Jeg liker ikke Folket. For Folk flest stemmer FRP. Folk er en gjeng idioter som skriker i kortsiktighetens navn. Folk, Folket, er reaksjonære, lavpannede tullebukker som spiser ferdig-pizza og har 2.1 barn.

Men, hvor finner man bunnslammet i sivilisasjonen, de virkelige degenererte apekattene som ikke roper ‘REVOLUSJON!’, men ‘EVOLUSJON!’ (takk til Bill Hicks.) Jo, i kantiner. På butikken. På TV. I skogen. På veien.

Men som regel i kantiner.

I dag var jeg vitne til en skuddveksling mellom Johannes, Jødenes Konge og Hertugen av Apartheid og den lettere homofile truckinstruktøren. Jeg skal ikke gjenta hva som ble sagt, for i løpet av noen minutter forsvant enhver tiltro til Folk jeg noensinne har hatt, og jeg vil ikke ødelegge overraskelsen for dere. Man glir inn i en apatisk tilstand, krydret med litt oppgitthet og tanker som involverer kniv og ansikter.

Polakker, polakker, polakker. Det er også et hett samtaleemne blant Folk. De jobber for mye sier Folket, de stiller Folk i et dårlig lys. Og det er åpenbart ikke Folk tjent med. Derfor burde disse hardtarbeidende øst-europeerne dra hjem igjen. Sånn ca. Det mener iallefall Folk.

Folk liker heller ikke mullah Krekar, forstå det den som kan. Jeg liker mullah Krekar, men jeg hater hans advokat med det festlig formede hodet, Brynjar Mehling. Jeg stoler på en mann med skjegg, og iallefall når det er såpass fremtredene som mullahens. Menn med skjegg har sett ting, opplevd ting som Folk ikke har opplevd. For Folk pleier å barbere seg hver morgen før de går på jobb.

Mesteparten av Folket vil hjelpe Burma, Palestina, og andre som blir nådeløst undertrykket og mishandlet, men som vanlig er det langt fra ord til handling.

HVOR ER DU MIN GUD, HVORFOR HAR DU FORLATT MEG?
(oooh, added for dramatic effect, jeg er ikke videre religiøs av meg)