Monthly Archive

OK FOLX! LOL PLZ! Jeg er drittlei liksomfansen som har inntatt den flotte byen min.

HEIA BRANN! skriker de med innøvd entusiasme, iført den nyeste brann-genseren og skjerf med merkelappen hengende på. Jeg hater dere. Dere holdt ikke med Brann når de måtte spille kvalik-kamp for noen år tilbake. Dere holdt ikke med dem når de havnet på 6. plass, når de tapte mot Åtvidaberg i UEFA-cup kvaliken, når de tapte 6-0 borte mot Lyn. Da var Brann ‘de der teite folka, eg heie på mænsæstæ junaitæd.’ Folk som er ufattelig forsiktige i formuleringen, drillet inn ‘de’ taper, ‘vi’ vinner. Festlige folk.

Så tok vi gull.

PLUTSELIG oversvømmes gata av 14-åringer i alle aldre i nyinnkjøpte brann-effekter, skrikende at ‘GULLET SKAL HEEEEM!’ Gullet kom ‘hem’ med en jævlig lei bismak, og jeg hater to ting, medgangssupportere, og Arsenal når de gjør det dårlig. HA HA, GOOD ONE GALFISK.

KOM DERE TIL HELVETE UT AV BYEN MIN! OG OSINGER, gå å hold med OS IL, dere er ikke bergensere.

Galfisk har funnet musikk!

Rilo Kiley - Silver Lining

Mmmm, I LIKE! Meget behagelig sang, rolig uforskammet pop. Bør høres med en kopp te og en eske aftereight. Man trenger forøvrig ikke sukker i teen, refrenget tar seg av den biten.

Plain White T’s - Hey There Delilah

ENDA mer rolig pop som smyger seg inn i øret og dør langsomt til strykerakkompagnementet. Man synger med, når man er alene vel og merke.

The Disciplines - Best Mistake

Ørkenpop? Briskeby med ny vokalist, sånn ca. Fungerer meget pent, får lyst å dra ut i ørkenen, ta meg en røyk og titte på soloppgangen.

Frankie Valli & The Four Seasons - Beggin’ [Pilooski Re-Edit]

Yay! Jeg får litt ‘Build Me Up Buttercup’-feel av denne. Minner som nevnt om The Foundations, which is a good thing, for dere som ikke aner hvem/hva det er.

Etter all denne forholdsvis rolige musikken, slenger vi på litt taco-rock:

Corado - We Got Nothing And We Are Not Going Anywhere (puh)

Trompeter! Høy sing-a-long-faktor, samt underlige forsøk på en dans som kan sammenlignes med Torstein’s ‘Spastiker i Strobelys’.

ELLERS! Kan jeg anbefale bergenseren Matias Tellez med Brand New Kicks, og for å være litt kompis får jeg vel dirigere dere til følgende Urørt-band: LID, The Runaway Puppets, Pet Aversion og 50Shots.

Lykke til!

Glassburet. Blinkende fluoriserende lys. Det er duket for dunkelhet.

Den skjeggete mannen innerst i lokalet tar et dypt trekk av sigaretten. Øynene gløder i lyset av gloen i et lite øyeblikk, før mørket sluker dem igjen. Røyken siver ut alle kroppsåpninger den finner i vilter flukt fra lungene hans. Han famler foran seg i et tappert forsøk på å fange kaffekoppen. Suksess! Trygt plassert blant leppene fylles han av koffeinets magi.

Heisen. Alle frykter den. Alle hater den. Men den skjeggete mannen strener fryktløst inn i den og hamrer inn en oppskrapt knapp med et 3-tall på. Dørene siger igjen med knirking en b-skrekkfilm verdig. I heisen kan ingen høre deg skrike. Mannen skriker mot taket, forbanner lysene. Hvorfor? Jeg hater deg. Du er udugelig. Heisen rykker for å fortelle at den er der den vil være. Dørene sklir opp.

Tyve stykker utfordrer mannen. Tyve nådeløse menn. Han griper kniven og går målrettet mot dem. Dette er han eller dem.

Han eller dem.

Femten minutter senere er det bare fire igjen av dem. Han ser på klokken og tørker en svetteperle i panna. Nå er det nok. Han river opp døren og går ned trappene. Ikke noe mer heis idag. Trappen er lang, veggene hvite. Veldig hvite. Støy overalt. Mannen tar av seg hanskene og fortsetter ned en ny trapp.

Mange stoler. Mange sitter stille rundt bordet. Noen drikker av kopper, andre av glass. Den skjeggete mannen ser ned i bordet,teller kvistene. Smaker litt på innholdet i koppen. Kaffe kaller de dette.

En stol er tom.

Vi savner deg, håper du har det fint der du er nå.

KORSFEST, KORSFEST! Jeg tror jeg flytter på fjellet og får meg en geit og et stilig langt skjegg. HALFWAY THERE.

Vondt i siden har jeg, ikke det at det har så mye med noe som helst å gjøre, ville bare nevne det. I dag ble jeg utsatt for ‘Frustrert Nabo’. Den Frustrerte Naboen hevdet at jeg sto dårlig parkert og at lastebilene ikke kom seg forbi. Jeg tenkte, jaha? Jeg husker da at jeg parkerte skikkelig. Og GANSKE riktig galfiskfans, jeg sto parkert riktig, og SANNELIG DERE, der så jeg lastebiler passere lett som bare det. Jeg ville veldig gjerne sende Frustrert Nabo på synstest akkurat da, men jeg valgte å riste på hodet og la verden rulle videre. Lastebilene også.

KRA KRA!

Oppfordring! Slutt å endre planer uten å høre om det passer, og enkelte må lære seg å ta telefonen, ellers kan man komme i skade for å bli utilsiktet kastrert og lettere voldtatt med et balltre.

TAKK FOR I DAG, HAPPY TIMES!

galfisk er tom for glad, hans skip er lastet med hat. Og festlige hatter.

Folk. Jeg liker ikke Folket. For Folk flest stemmer FRP. Folk er en gjeng idioter som skriker i kortsiktighetens navn. Folk, Folket, er reaksjonære, lavpannede tullebukker som spiser ferdig-pizza og har 2.1 barn.

Men, hvor finner man bunnslammet i sivilisasjonen, de virkelige degenererte apekattene som ikke roper ‘REVOLUSJON!’, men ‘EVOLUSJON!’ (takk til Bill Hicks.) Jo, i kantiner. På butikken. På TV. I skogen. På veien.

Men som regel i kantiner.

I dag var jeg vitne til en skuddveksling mellom Johannes, Jødenes Konge og Hertugen av Apartheid og den lettere homofile truckinstruktøren. Jeg skal ikke gjenta hva som ble sagt, for i løpet av noen minutter forsvant enhver tiltro til Folk jeg noensinne har hatt, og jeg vil ikke ødelegge overraskelsen for dere. Man glir inn i en apatisk tilstand, krydret med litt oppgitthet og tanker som involverer kniv og ansikter.

Polakker, polakker, polakker. Det er også et hett samtaleemne blant Folk. De jobber for mye sier Folket, de stiller Folk i et dårlig lys. Og det er åpenbart ikke Folk tjent med. Derfor burde disse hardtarbeidende øst-europeerne dra hjem igjen. Sånn ca. Det mener iallefall Folk.

Folk liker heller ikke mullah Krekar, forstå det den som kan. Jeg liker mullah Krekar, men jeg hater hans advokat med det festlig formede hodet, Brynjar Mehling. Jeg stoler på en mann med skjegg, og iallefall når det er såpass fremtredene som mullahens. Menn med skjegg har sett ting, opplevd ting som Folk ikke har opplevd. For Folk pleier å barbere seg hver morgen før de går på jobb.

Mesteparten av Folket vil hjelpe Burma, Palestina, og andre som blir nådeløst undertrykket og mishandlet, men som vanlig er det langt fra ord til handling.

HVOR ER DU MIN GUD, HVORFOR HAR DU FORLATT MEG?
(oooh, added for dramatic effect, jeg er ikke videre religiøs av meg)

Hadde du kjøpt det?