Galfisk eier DEG

Det stolte moderlandet til galfisk hamret de franske fjasenissene i kne i selveste Paris. Og Norge spilte mot Hellas, sånn ca.

Mmm, deilig. McFadden skjøt skottene i ledelsen i det 64. minutt, og de ravende gale høylandsmennene red ut stormen. Så når dommeren tømte lungene i fløyta stod det 0-1 i Skottlands favør. YAY! Så sånn er det. Jeg har forøvrig snart bursdag, så da vil jeg kaste en ønskeliste på dere, og på den finner dere Celtic-drakt og landslagsdrakta til Skottland, wiiih!

Såååå, to fingre til franskmennene i denne omgang *skyte en franskmann i øyet med pil og bue* TYGG PÅ DEN, DIN TRØFFELSPISENDE FROSKESKJENDER. Ahem.

Norge spilte også landskamp, mot klåfingrede hellenere. John Carew spilte store deler av kampen med en og annen ivrig gresk intim-filosof hengende rundt halsen, men han delte ut like mye juling. All honnør til dommeren for å ikke blåse ihjel kampen, og det mener jeg helt ærlig, det er ikke et ironisk lyskespark.

Norge viste overraskende gode takter, angrepsvillige som få. Er ikke ofte det er skikkelig artig og engasjerende å se landslagskamp, faktisk så engasjerende at en uvøren bergenser og reservert hedmarkning kom i skade for å banne litt foran små barn. Selv om jeg klarte delvis å redde meg inn ved å endre et av banneordene midtveis fra HELVETE til det mer moderate HELSIKEN i et våkent øyeblikk.

Galfisk inntok forøvrig umenneskelige mengder kjeks, sjokolade, skruer og cola under kampen, noe som resulterte i 45 minutter med galfisk (jeg er syk og sliten for tiden), for å så bli trøtt og lite tilsnakkelig igjen. Så konklusjonen til Nina var at det tar på å være galfisk i lengre perioder.

Før jeg løper, pølse i lompe er hedensk og burde kriminaliseres.