Galfisk eier DEG

I en bedrift, der ute på vestlandet et sted, trekker det fælt på lagergulvet.

Løgner, intriger og paller. K|A|O|S som Ivar liker å kalle det, har vært ute med øksa igjen. I perioden jeg har jobbet der har de ansatt minst 10 nye plukkere, og sparket like mange, om ikke flere. Mange av de som jobber der er lut lei og vil ut, mange av dem skal ut i månedskiftet Mai-Juni. De gleder seg som barn på lille julaften.

Jeg gledet meg til å slutte der. Jeg skulle gå inn til dem, hamre neven i bordet og si ‘JEG SLUTTER!’ Men selv den gleden har de revet bort, I WANT THAT BACK! Jeg så fram til å se dem bryte sammen i gråt, selveste galfisk skulle slutte, tilogmed FØR prøvetiden var over. Men neida. På grunn av sykefravær (dokumentert sådan, sykemelding etc.), lave PSL-tall (som viser seg å være på gjennomsnittet) og ‘feile holdninger’ (konfrontere dem med løgner de kom med under intervjuet/ansettelsen) var det:

‘Takk, adjø.’

De gamle plukkerne sier at når de av og til kjenner et kaldt gufs i H-reolen, da er det en plukker som har gått forbi, ut i evigheten, bedre kjent som en ’skikkelig jobb’.

*vinke til*