Kan fange nr 117085 komme til J-gangen, plass 34 B7?

Jeg husker en tid, en bekymringsløs epoke, uten ‘husleie’ og ’strømregning’. En tid hvor alt var lov, iskrem var billig og bussen likeså. Jeg liker å kalle denne gode tiden for ‘f.arb.’, jeg elsket den. Jeg elsker den fortsatt. Men nå er det en skygge over landet, vi er nå i år 3 e.arb., nærmer oss 4. Fuglesangen har stilnet og det regner hver dag. Verden blir kontrollert av avdelingsledere ledet av djevelen selv.

Samlebåndsarbeid gjør meg lettere deprimert. Nå skal jeg ikke påberope meg et enormt intellekt, men jeg blir gal av å repetere den samme tingen dag ut og dag inn. Jeg trenger noe mer, om det så bare er en jobb i NextGenTel eller Platekompaniet. Jeg blir nok lei dem også, men der er det visse fordeler, som sosial omgang og ryggvennlig arbeid. Jeg fant i dag ut at min nåværende arbeidsgiver er 100% firkantet, noe som betyr noen små hvite løgner ble servert meg når jeg bli intervjuet. Og det irriterer meg. Nok til å si opp? Ja, kanskje. Om ikke jeg hadde hatt leilighet og samboer, hadde jeg hoppet av fortere enn en dritetrengt fallskjermhopper i et fly uten toalett.

‘Du har i det minste en jobb!’ skriker de arbeidsløse. Dere kan få den. Slå dere løs, om 2 måneder dingler dere i R-gangen oppetter Libero Maxi bleiene i enden av et improvisert rep laget av plastrullen man bruker til å sikre varene på pallen.

Jeg er lei.